Stikkord
“Len deg godt tilbake der du er. Gi deg selv et friminutt. Det aktiverer livskrefter.”
Kanskje utfordringen er å lære seg til å lene seg tilbake uansett hva slags situasjon man er i. Gå ut av tiden og gi seg selv et friminutt. Klarer man det kan det aktivere livskrefter.
Har du noen tanker om dette?
For en nydelig kopp!
Gul gir livskrefter, vet du.
Ut av tiden.
Et friminutt.
Ønsker deg og dine en fin helg.
Hei.
Ut av tiden er et godt utrykk!
En fin helg til deg også!
Kjære ME-blogg.
Jeg har fulgt bloggen din i mange år.
Jeg er glad for at du er du.
Jeg er glad for at du tørr å si ifra.
Jeg er glad for at du ikke gir opp.
Jeg er glad for at du deler dine tanker med meg.
Jeg vet du er et varmt og fint menneske!!!
Tusen takk, Ninni.
Det var koslig sagt!
Hei, her er jeg! Skrev en hilsen tilbake til deg hos vår poetiske venn! Har du fått ny blogg?
Apropos teksten ovenfor: Ja, man trenger så sårt friminutt og pauserom, dessverre(?) for egentlig vil jeg inn i tiden, inn i livet. Det er fælt å kjenne seg som en levende død… eller død levende? når det er så mye å leve for. Men kroppen henger ikke med…
Det er så mye man vil … mens tida bare går og går…
Hei Bambi.
Ja, jeg så den hilsenen. Takk!
Ja, det er frustrerende å ha vilje, lyst og mot, mye man har lyst til å gjøre, men helsen stopper en. For mange kan dette gi sorg. Det er noe nytt man må lære seg å takle og godta. Sykdom og sorg. Det kan være vanskelig og utfordrende. Særlig når man har et yrke, interesser som man brenner for og som man “nesten” er avhengig av å gjøre for å ha det godt med seg selv. Det er virkelig en omstilling. Kanskje det er den sorgen de syke trenger en pause ifra?
Mens noen trenger pauser i fra dagens travelhet, trenger andre pauser i fra sykdom.