Stikkord

, , ,

I går la jeg ut link til denne artikkelen fra Aftenposten «Makt uten ansvar» 

Stine Bjerkestrand avslutter sin artikkel i går med å skrive;

Ved å garantere både lesere og de som omtales et minimum av forutsigbarhet og redelighet, tror jeg bloggerne vil bidra til å bevare fremfor å undergrave bloggformatet. Flere vil ønske både å lese og delta. Publiseringsetikk handler ikke om å begrense ytringsfriheten, men om å sikre den. Hvorvidt resultat til slutt blir et felles etisk rammeverk i form av en bloggplakat, er opp til bloggosfæren selv.

«Ved å garantere både lesere og de som omtales et minimum av forutsigbarhet og redelighet», skriver hun.  Ja, hvordan skal vi skape en trygg arena hvor publiseringsetikk er gjennomtenkt, hvor både leser og den som omtales ønsker å delta i kommentarfeltet? Mange har opplevd at ved å gå inn i kommentarfeltet på blogger så kan du plutselig oppleve en massiv storm av angrep som er rettet mot deg. Det kommer plutselig og uventet

Det fikk meg til å tenke på at jeg har skrevet et blogginnlegg tidligere om at bloggere ikke er underlagt redaksjonell styring og man vet ikke hvor neste angrep kan komme.

Jeg har sett nettdebatter og kommentarfelt  som kan ha en meget tøff tone. Det kan føles ikke bare uetterrettelig, men også dypt urettferdig og krenkende. Og det skaper ofte frykt, fordi det er uforutsigbart hvem som blir neste offer. Uriktige påstander er en tilleggsbelastning, og personkarakteristikker kan være særlig krenkende. Det rammer hardere å få sterk kritikk for den man er, enn for noe man har sagt i forhold til den saken man er engasjert i.

Også er det dette med å oppgi sine interessekonflikter. Da kan leserne selv være med å vurdere troverdigheten. Hvem er det som ikke er klar over at kommentarfelt fylles opp av personer som er enig med bloggeren? Det blir jo ofte slik fordi personer som omtales og debattanter som ikke er komfortable med, eller usikker på bloggerens spilleregler, lar være å skrive.

Stine Bjerkestrand skriver at hun har sett eksempler på der disse da henges ut på Twitter for ikke å ville delta i diskusjonen.

Alle kan risikere å bli utsatt for flokkmentalitet og deres straffemetoder. Den som skulle være så uheldig å ytre seg på feil sted, i feil kommentarfelt, på feil måte iforhold til hva flokken’s ledere står for, eller si noe som ikke passer inn akurat der og da, kan bli utsatt for avstrafnings metoder som “svir”. Flere som kommenterer går til angrep på deg. Saken er glemt og hele kommentarfeltet handler om deg, deg som person. Og iverstefall kan det ligne på personangrep. 

Dette står i stor kontrast til den gode samtalen hvor det kan oppstå en spennende og positiv utvikling i debatten. Og er man heldig er det rom for forskjellige meninger og tanker, noe som er med på å skape en interessant og nyansert debatt.

 

Jeg vet ikke hva eller hvorfor Stine Bjerkestrand skrev denne artikkelen. Jeg ser at noen i kommentarfeltet i Aftenposten spekulerer i om det kan være artikkelen om kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt i tidsskrift for den norske legeforening  som ligger bak disse meningene til S.B. Jeg mener fortsatt at man skal være litt forsiktig med å tillegge forfatteren motiver og en agenda som ikke var der, det blir det bare masse spekulasjoner av .

 

Jeg velger å tro at Stine Bjerkestrand ønsker seg en generell debatt om publiseringsetikk og jeg ønsker debatten velkommen.

Jeg ser i kommentarfeltet i Aftenposten at det er delte meninger om å lage en bloggplakat. Bloggplakat, det er helt meningsløst, skriver en i kommentarfeltet i Aftenposten. En bloggplakat som en parallell til Vær Varsom-plakaten i pressen.  Vær Varsom-plakaten er vedtatt av Norsk Presseforbund. En slik yrkesetikk må ha en organisasjon for å være virksom. Det har ikke bloggerne.   Deres virksomhet er begrenset av norsk lov og norsk folkeskikk.

Hva tenker dere om dette?

About these ads