veg

tanker
følelser
handlinger
kroppslige kjensler

hvor er vi

hvilken veg skal hun velge?

flokk

hun forsøkte så varsomt som mulig
å si at hun følte seg annerledes
annerledes enn de andre

hun klarte ikke å gå sammen med dem
være en del av flokken

hvordan skulle hun si dette
uten at de skulle bli såret
eller føle seg tråkket på tærne

hva var det som gjorde at hun følte seg så annerledes?

ikke noe spesielt
ingenting egentlig

det var bare det at hun aldri har klart å la seg styre av autoriteter
eller har likt noe særlig godt å gå i flokk

hun føler det som klamt og ufritt
som noe som hun MÅ liksom

hun blir redd for å ikke kunne gå den veien hun selv vil
ønsker
og har lyst til

dessuten så er det jo ikke sikkert at de har rett

det ville være for snart å bare gå der sammen med dem
fordi de vil det liksom

hun må jo først få tid til å tenke etter hva hun mener selv
uavhengig av hva de andre mener

og

det tar tid

løse tanker

løse tanker
som aldri blir løst
løse tanker
som surrer og spretter

løse tanker
som aldri finner plassen sin
løse tanker
som reiser seg og detter

løse tanker
som aldri finner fred
løse tanker
som er redde og skvetter

løse tanker
som ikke har mening
løse tanker
som har ødelagt flere netter

minne

et blad fra fortiden danser i vinden

hun ser fargene og kjenner lukten

det skaper minner i henne

minner som hun har bært med seg i ryggsekken

hele tiden