raseri

det kjennes ut som at hun sprenges
det er noe der inne som bobler og vil ut

pust
pust
husk å puste

pust inn igjennom nesen
( mens du teller til  fire )
hold pusten
( tell til syv )
blås luften ut med sterk og _kraftig_ lyd
( mens du teller til åtte )

gjenta dette noen ganger

det går bare noen sekunder så kjenner hun at det er der igjen
det fyller hele henne
det koker der inne akkurat nå

hun gjentar pusteøvelsen

det er der fortsatt

hun er så sint
rasende sint
det koker
av raseri

bitterhet

 

bitterhetens gift

jeg har smakt den

Jeg pleide den, i en periode i mitt liv.

Bitterhet, sarkasmer, selvrettferdighet.

Trudde vel det ville hjelpe.

Offeret meg.

Det hjalp ikke.

Bitterheten er som en gift, en gift som dreper, langsomt.

Jeg fant det ut før den tok livet av meg.

Heldigvis.

Kunne litt om nåde og tilgivelse og sånt.

I den perioden bare teoretisk.

Til det snudde.

Til jeg fant den.

Til den fant meg.

Ikke i et plutselig øyeblikk, men sakte.

Slippe taket, vende tilbake til livet.

Et annet liv, men et liv.

Det gjorde godt å slippe taket.

Det gjorde godt å hvile.

Å vende fokuset bort fra meg sjøl.

Å bli meg sjøl igjen.

Tid

tid

inn i tiden
ut av tiden

innelåste følelser
utestengte følelser

bevarte øyeblikk
tapte minner

tid